– Med vekselbruk vendte livsåndene mine tilbake

Åse Steinholt tok ny embetseksamen etter 41 år:

– Med vekselbruk vendte livsåndene mine tilbake

Det er ikke bare én ting du kan gjøre her i verden, sier Åse B.Steinholt. Hun har ettertrykkelig bevist det. Etter fire årtier som offentlig ansatt tannlege tok hun i fjor filologisk embetseksamen med en hovedoppgave om bruk av ulike passivkonstruksjoner i mellom-høytysk. Hun opplevde arbeidet som tannlege som stadig mer stressende og trappet etterhvert ned, samtidig som hun ga seg i kast med fonetikk og språkvitenskap. – Med dette vekselbruket vendte livsåndene tilbake, sier hun.

En helteroman fra 1200-tallet, skrevet på et for vanlige mennesker ubegripelig tysk, "isn’t just everybody’s idea of fun". Det tok Åse Steinholt fem semestre å bli ferdig med selve hovedoppgaven. Selv om hun som folkeskolejente beskrev tannlege som det yrket hun ville velge seg, har nysgjerrighet og kjærlighet til språk stått hennes hjerte og hjerne nær.

– Jeg har alltid vært glad i språk og elsket analyse da jeg gikk på skolen. På gymnaset hadde jeg lærere som kunne latin og som kunne vise hvordan ord hadde utviklet seg fra dette språket til bl.a. engelsk og fransk. Jeg er fristet til å si med professor Gerd Høst: "Jeg elsker sterke verb og gamle dativformer!"

Til tross for at hun hadde skrevet om tannlegeriet som fremtidig yrke, fristet også filologien.

– Men den gang regnet man syv år på filologisk embetseksamen og bare fire på odontologien. Og på den tiden var vi også forsiktige med å sette oss i for stor gjeld, og jeg hadde heller ikke lyst til å arbeide i skolen, så det ble tannlegeutdannelse i Heidelberg. Der måtte jeg for øvrig lese latin før jeg kunne gå videre, og jeg likte latin så godt at jeg nesten var fristet til å fortsette med filologi.

– Etter at jeg kom hjem, hadde jeg aldri tid til å holde tysken ved like. I tillegg til tannlegearbeidet var jeg prestekone med 10 rom, 4 mål hage, menighet og barn. I de senere årene som tannlege tenkte jeg at hvis jeg noen gang ble rik, skulle jeg ta tysk grunnfag!

Det ble etterhvert grunnfag med halv studieprogresjon og hun fikk også Erasmus-stipend til Freiburg, der hun bl.a. leste språkhistorie og grammatikk.

– I et lite auditorium fulgte jeg forelesninger i mellom-høytysk. Vi hadde en fantastisk professor, og folk stod langs veggene i auditoriet og "slukte ham med ørene". Jeg likte mellom-høytysk godt og tror jeg rett og slett ble interessert i de gamle formene. Opprinnelig hadde jeg bare vært interessert i språk, men her fikk vi så mye kultur og historie i tillegg.

Og så mye gratis fikk hun ikke i forhold til middelalderens høytysk, som ikke umiddelbart er begripelig for dagens tysktalende. Det emnet veilederen hennes foreslo for hovedoppgaven er heller ikke lett å sette ord på for legfolk, men det dreier seg altså om en analyse og en metode for klassifisering av ulike passivformer i Hartmann von Aues ridderroman "Iwein", skrevet ca. 1203.

Disse ridderromanene som tar utgangspunkt i sagnene om Kong Arthur og ridderne av det runde bord, er fantasifulle historier om helters kamp med skurker, drager og deres beskyttelse av skjønne jomfruer. Forfatterne var ikke redde for å plagiere historier; de viste sitt håndverk gjennom måten stoffet ble bearbeidet på.

– Når kong Arthur kjedet seg, sendte han gjerne en av sine riddere ut for å gjøre en stordåd og øke sin ære. Og går det bra, vender de hjem med økt status. Denne spesielle romanen begynner med at en slektning av ridder Iwein drar ut på eventyr, slåss mot en kjempe, men mister hesten sin. Han vender derfor tilbake til fots, noe som brakte stor skam. Iwein drar ut i all hemmelighet for å gjenopprette familiens ære, slåss med kjempen og har en dramatisk kamp med en slottsherre. Såret flykter denne inn i borgen sin med Iwein i hælene. I det Iwein rir gjennom borgporten raser fallgitteret ned og deler hesten hans i to. Deretter har han en romanse med slottsherrens enke, de gifter seg og… – ja, en masse forviklinger, da skjønner du. Som ender godt til slutt.

– Det er en kjempemorsom historie! På den tiden hadde de sterke idealer og i diktningen levde de opp til dem. I virkeligheten var tidens feudalsamfunn temmelig kaotisk. Mark Twain har forresten skrevet en sprudlende morsom parodi på disse romanene.

Åse Steinholts hovedoppgave bærer den fryktinngytende tittel "Das Passiv im Iwein Hartmanns von Aue. Eine Untersuchung der Syntagmen werden/sîn/wesen pluss partizipium praeteriti".

– Ikke akkurat sengelektyre for Hvermannsen?

Åse Steinholt forsøker med stor tålmodighet å forklare hvordan de to hjelpeverb werden, sîn (i moderne tysk sein) / wesen uttrykker forskjellige passivformer som hver for seg beskriver ulike kvaliteter ved den handling som beskrives:

– Jeg plukket ut alle forbindelsene med disse to verbene pluss perfektum partisipp og utviklet et klassifiseringssystem for å undersøke og bestemme meningsinnholdet så godt som mulig. Det var både opp- og nedturer i forhold til arbeidet – og enkelte sjokkopplevelser når jeg underveis begynte å tvile på om jeg var på riktig vei. Men jeg ble da ferdig til slutt – og fikk en solid laud.

– Hvordan var du å være gift med mens dette stod på som verst?

– Det får du spørre ham om! Jeg tror jeg kunne vært verre å være gift med hvis jeg ikke hadde hatt noe slikt å holde på med. Det passet forresten ikke så dårlig at han er mye ute og reiser. Studiet var en skikkelig intellektuell kick! Rett nok er det ikke slik at jeg går med hodet under armen når jeg gjør husarbeid, men likevel…

– Noe av det gode med dette arbeidet var at jeg med det fikk tilgang til en del litteratur jeg ellers neppe ville kommet i kontakt med, slik som Thomas Manns "Der Erwählte", en roman som han skrev på grunnlag av en legende, og der han legger språket nært opp til mellomhøytysk.

– Og nå er du klar for å forske videre?

– Du mener doktorgrad? Nei, nå tror jeg faktisk det klarer seg i min alder. Nå vil jeg om mulig bruke mine ervervede kunnskaper til oversettelsesvirksomhet.

Jeg har registrert meg som selvstendig næringsdrivende, og håper at oppdragene vil komme.

– Savner du ikke tannlegearbeidet bitte lite grann?

– Neeeei…, sier hun usikkert, – den praktiske delen er jeg ferdig med. Oversettelser som har tilknytning til yrket kunne jeg derimot tenke meg.

Tekst og foto: Henning A Nilsen